Intergraf fremhever trykksakens avgjørende rolle i utdanningen

Pressemelding: 13.12.2023

Som svar på de nylig publiserte resultatene fra 2022 Programme for International Student Assessment (PISA) utført av OECD, publiserte Intergraf en uttalelse der det ble tatt til orde for en balansert tilnærming til utdanning, med vekt på betydningen av å beholde trykte materialer i læringsprosessen.

Resultatene fra PISA 2022 viser en betydelig nedgang i elevenes leseferdigheter, med 10 poeng i OECD-landene.

Dette er en betydelig nedgang, tilsvarende et halvt års læring i lesing. Nedgangen er uten sidestykke i PISA-undersøkelsens historie, ettersom gjennomsnittsskåren for OECD aldri har endret seg med mer enn fem poeng i lesing mellom to påfølgende undersøkelser. Selv om covid-19-pandemien ser ut til å være en faktor som bidrar til denne nedgangen, viser trendanalysen en nedgang i leseferdighetene også før pandemien, noe som tyder på et langsiktig problem.

Ifølge PISA 2022 gjør Singapore, Irland, Japan, Korea, Chinese Taipei og Estland det best i lesing, mens flere europeiske land, blant annet Slovenia, Nederland, Slovakia, Malta, Serbia, Island, Hellas, Romania og Kypros, presterer statistisk signifikant under OECD-gjennomsnittet. De fleste europeiske land ligger rundt OECD-gjennomsnittet, mens Storbritannia, Finland, Danmark, Polen, Tsjekkia, Sverige, Sveits og Italia presterer over gjennomsnittet. Det forekom imidlertid enestående nedgang i prestasjonene i Norge, Nederland, Polen, Finland, Slovenia, Tyskland, Spania, Sverige, Hellas, Frankrike og Island. I gjennomsnitt regnes 26 % av elevene i OECD-landene som svake lesere.

Tidligere data viser at 68 % av elevene i OECD-landene har begrensede eller ingen ferdigheter i digital navigasjon (PISA 2018), mens den nylig publiserte undersøkelsen viser at moderat bruk av digitale enheter henger sammen med bedre skoleprestasjoner, mens overdreven bruk eller feilbruk henger sammen med lavere faglige resultater. Det er også interessant å merke seg at 45 % av elevene opplever angst når de ikke har tilgang til de digitale enhetene sine, noe som påvirker livstilfredshet og motstandsdyktighet mot stress. Det er verdt å merke seg at mer enn sju timer daglig bruk av digitale enheter til læringsaktiviteter henger sammen med lavere resultater i matematikk (det er ikke oppgitt informasjon om effekten på lesing).

Under det siste møtet om sosial dialog i grafisk industri, arrangert av Europakommisjonen i Brussel, fremhevet professor Anne Mangen fra Reading Centre ved University of Stavanger en tydelig sammenheng mellom lesing av lange, lineære tekster på trykk og bedre leseferdigheter.

I tillegg drøftet hun skjermenes negative effekter på leseforståelsen, særlig ved lesing av informasjonstekster. Disse funnene støttes av resultatene fra 54 eksperimenter¹ med over 170 000 deltakere, som konsekvent viser en betydelig fordel ved papirbasert lesing, særlig av informasjonstekster.

Forskning tyder på (Delgado et al. 2018; PISA 2022) at digitale miljøer i mindre grad legger til rette for dyp forståelse, mens papirbasert lesing gir en klarere fordel i situasjoner som krever økt mental innsats, for eksempel ved lesing under tidspress eller arbeid med komplekse tekster. Skjermlesing fører dessuten ofte til rask og overflatisk bearbeiding, mens lesing på trykk i større grad støtter grundig lesing, særlig av lengre og mer komplekse tekster. Forskningen peker dermed på en negativ sammenheng mellom omfattende digital lesing og generelle leseferdigheter. Intergraf oppfordrer til en bredere vurdering av digitale enheters innvirkning på forståelse og utvikling av ferdigheter.

På bakgrunn av bekymringen for svekkede grunnleggende lese- og skriveferdigheter knyttet til overdreven digitalisering i utdanningen støtter Intergraf sterkt Sveriges nylige initiativ for å flytte utdanningens fokus fra digitale enheter til trykte lærebøker. Selv om svenske elever fortsatt presterer bedre enn det europeiske gjennomsnittet i lesing, har en nedgang observert mellom 2016 og 2021 ført til en ny vurdering av undervisningsmetodene. Sverige har satt av om lag 650 millioner SEK (over 55 millioner EUR) til trykte skolebøker i 2023 og 500 millioner SEK (42,5 millioner EUR) i 2024, med mål om å gi hver elev én bok per fag i grunnskolen.

Lese- og skriveferdigheter er fortsatt en av de viktigste bærebjelkene i dagens samfunn. At unge mennesker kan lese godt og forstå verden rundt seg, er en forutsetning for deres deltakelse i våre demokratiske samfunn.

Med tanke på den enestående nedgangen i lese-, matematikk- og naturfagferdigheter, og for å fremtidssikre europeiske utdanningssystemer, anbefaler Intergraf på det sterkeste en gjennomtenkt tilnærming og forskningsbaserte beslutninger når man skal velge mellom digitalt og trykt materiale i utdanningen. Det er avgjørende å finne en balanse mellom trykte og digitale materialer, samtidig som man tar hensyn til styrkene og svakhetene ved begge. Ettersom trykt materiale har klare fordeler når det gjelder konsentrasjon, forståelse, hukommelse og utvikling av dype leseferdigheter, er det viktig å anerkjenne trykte bøker som en integrert og varig del av utdanningen i skolen.

Kilde:

1. Pablo Delgado, Cristina Vargas, Rakefet Ackerman, Ladislao Salmerón, Don’t throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension, Educational Research Review, Volume 25, 2018, Pages 23-38, ISSN 1747-938X, https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.edurev.2018.09.003. (https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S1747938X18300101)