«Det er tankesettene vi må endre»

Jonathan Porritt er en av verdens ledende miljøforkjempere. Bli kjent med hans nyeste tanker om bærekraft og klimautfordringen.

Som en av de mest kunnskapsrike stemmene i miljøsektoren har Jonathan Porritt en lang og sterk merittliste når det gjelder å arbeide for bærekraft. Etter mer enn et halvt århundre med å synliggjøre konsekvensene av klimaendringene arbeider han nå sammen med multinasjonale selskaper som Unilever og Sky for å forbedre deres miljøverdier og praksis.

«2023 var uten tvil det verste året noensinne når det gjelder utslagene av klimakrisen», sa Porritt i en nylig presentasjon for Carbon Balanced Paper-programmet. «I løpet av 2023 og de to første månedene av 2024 har vi sett klimarekorder bli slått nesten daglig. Det er utrolig vanskelig å holde oversikt over hva som faktisk foregår der ute.»

En livslang forkjemper for papir

Etter å ha vært involvert i trykk- og papirindustrien siden han plantet 70 acre med trær på New Zealand for fem tiår siden, forstår Jonathan Porritt fordelene ved bærekraftig skogbruk og dets positive virkninger for
klimaet.

«Jeg er en lidenskapelig og uforbeholden papirentusiast», sa han. «Jeg liker å skrive alt på papir. Jeg liker egentlig ikke å lese ting på skjerm. For meg er papir et svært viktig medium og har vært en avgjørende del av livet mitt.»

Porritt er imidlertid svært bevisst på fordelene ved papir og sektorens lave miljøpåvirkning, men erkjenner at allmennheten trenger tydeligere informasjon om papirproduksjon.

«Vi har svært lav grunnleggende kunnskap om enkelte sider ved papirindustrien», sa han. «Undersøkelser blant miljøorganisasjoner avdekker et foruroligende lavt kunnskapsnivå om industriens prosesser og hele verdikjeden, samt om hva vi som enkeltpersoner eller organisasjoner kan gjøre for å bidra til å redusere industriens samlede fotavtrykk. Det er tankesettene vi må endre, i like stor grad som teknologien.»

Økt bevissthet

Porritt ser en sammenheng mellom allmennhetens manglende kunnskap om papirindustriens bærekraft og utfordringen med å få politikere og beslutningstakere til å ta klimaunntakstilstanden på alvor.

«Det som har skjedd, er at vi har hørt om klimaunntakstilstanden i så mange år at vi har blitt vant til denne dryppvise påvirkningen», forklarte han. «Enda en rapport, enda et datapunkt, enda en katastrofe, enda en brann, enda en tørke, enda en oversvømmelse. Vi hører denne nye informasjonen, og den ligger fremst i bevisstheten en kort stund. Så lagrer vi den like raskt bakerst i bevisstheten. For å gjøre noe annet med den ville vært forstyrrende for livene våre.»

«Jeg tror det er dette som skjer med politikerne. De har aldri egentlig forstått betydningen av klimafenomenet. De har alltid sett på det som «et miljøspørsmål». Men klimaendringer er ikke bare et miljøspørsmål; det handler om fremtiden til økonomien vår og menneskeheten.»

En eksistensiell krise

Selv om Porritt ikke er en dyster person av natur – han har en typisk britisk optimisme – er vurderingen hans av klimakrisen svært pessimistisk.

«Klimakrisen er en eksistensiell krise», fastslo han. «For hvis vi ikke finner måter å få kontroll over dette på i løpet av de neste ti årene, står vi overfor den svært skremmende risikoen for irreversible, løpske klimaendringer. Det betyr at ting vil begynne å bli verre, og etter hvert som de blir verre, kan vi nå et vippepunkt der én del av det komplekse, sammenkoblede systemet tipper over i en annen tilstand. Når det først har tippet, kommer vi ikke til å klare å vippe det tilbake igjen innenfor tidsrammer som er relevante for menneskehetens eksistens på denne planeten.»

«En viktig del av denne krisen er det som skjer med det biologiske mangfoldet – livsveven som vi alle er avhengige av. Vi står overfor en situasjon der mellom én og to millioner arter står i fare for utryddelse. Og i løpet av min levetid som forkjemper for bærekraft har dette tallet bare fortsatt å øke.»

De gode nyhetene

Porritt ser imidlertid en vei ut. Han har stor tro på den teknologiske utviklingen og teknologiens evne til å reversere virkningen av klimaendringene. «Teknologiskiftene som har funnet sted det siste tiåret, er utrolige», sa han. «Vi har nå muligheten til å avkarbonisere alle sektorer så raskt som overhodet mulig, og mye raskere enn det som virket mulig for 10 eller 20 år siden.»

Han har også et budskap til trykkeri- og papirselskaper: Selv om miljøresultatene deres er rosverdige, kan det fortsatt gjøres mer for å redusere utslippene deres.

«Vi vet at det har vært betydelige forbedringer når det gjelder å redusere industriens samlede karbonavtrykk», sier han. «Men selv om industrien i hovedsak er avhengig av fornybar energi for å dekke det primære energibehovet, er den fortsatt avhengig av omtrent 30 prosent gass. Så jeg vil spørre: Hvor snart kan papirindustrien kvitte seg med hver eneste gassforbrenning som fortsatt brukes i industrien i dag?»

Hvis du vil vite mer om Jonathan Porritt, kan du gå til www.jonathonporritt.com