Betydningen av papirbaserte materialer i utdanningen

Innsendt av:

juni 21, 2023

I løpet av de siste 20 årene eller så har teknologien trengt inn i nesten alle deler av livene våre. Utbyggingen av bredbånd, smarttelefoner og bærbar teknologi har endret hvordan vi kommuniserer, hvordan vi får tilgang til informasjon, og hvordan vi arbeider og lærer.

Selv om mange av disse endringene utvilsomt er positive, finnes det stadig mer dokumentasjon på at dette ikke alltid er tilfelle. Som vi skal se nærmere på i denne artikkelen, begynner forskere å stille spørsmål ved den økende avhengigheten av teknologi i klasserommet.

I løpet av de siste 10–15 årene har skolene gradvis gått bort fra papirbaserte læringsmaterialer til fordel for digitale og nettbaserte løsninger. Denne overgangen skjøt fart under pandemien, da nesten alle skoler flyttet undervisningen på nett. Forskning har vist at den økende avhengigheten av digitale metoder og ressurser kan påvirke elevenes evne til å lære og huske informasjon negativt. Det er også økende bekymring for hvilken innvirkning digital teknologi har på den psykiske helsen.

Digitale kontra papirbaserte materialer: Læring

I 2018 undersøkte forskere i Israel og Spania 54 studier, med over 171 000 lesere, som sammenlignet lesing av digitale og trykte tekster. De fant at forståelsen gjennomgående var bedre når folk leste trykte tekster, sammenlignet med digitale tekster.[1]

På samme måte viste en studie som omfattet millioner av elever på videregående skoler i de 36 landene i Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD), at de som brukte datamaskiner mye på skolen, «gjorde det langt dårligere i de fleste læringsresultater, selv etter at det var tatt hensyn til sosial bakgrunn og elevenes demografiske kjennetegn». Den samme studien viste også at elever på fjerde trinn (omtrent 9–10 år) «som brukte nettbrett i alle eller nesten alle timene, i gjennomsnitt hadde leseresultater som var 14 poeng lavere enn hos dem som aldri brukte dem – en forskjell som tilsvarer et helt klassetrinn».[2]

Patricia Alexander er psykolog ved University of Maryland i USA og forsker på hvordan vi lærer. Hun har oppdaget at selv om elever tror de lærer mer når de leser på nettet, viser tester at de faktisk lærer mindre enn når de leser på papir. En del av problemet kan tilskrives hastigheten vi vanligvis leser tekst med på en skjerm, hvor mye består av lett forståelige tekstmeldinger eller innlegg i sosiale medier. Når det gjelder å lese mer kompleks informasjon på skjerm, noe som krever mer oppmerksomhet og ettertanke, har folk imidlertid fortsatt en tendens til å skumlese i stedet for å lese den ordentlig.[3]

I tillegg til å oppmuntre oss til å lese raskt innebærer lesing på nettet vanligvis at vi må bla, noe som kan gjøre det vanskelig for hjernen å danne mentale kart som hjelper oss å huske. Når man for eksempel leser en trykt bok, er det lett å vite omtrent hvilken side man er på, men det er langt vanskeligere når man blar gjennom tekst på en skjerm. En mindre studie som ble publisert i 2019, viste dessuten at det ikke bare er når vi blar at hjernen har problemer med å danne mentale kart: Da en gruppe på 50 deltakere ble bedt om å lese en fortelling på 28 sider, leste noen en trykt versjon, mens andre leste fortellingen i en e-bok. De som leste den trykte versjonen, forsto handlingens kronologi bedre enn de som leste den digitale versjonen.[4]

Fordelene ved papirbaserte læringsmaterialer begrenser seg ikke til lesing. Det å skrive for hånd på papir i stedet for å skrive på et tastatur kan også gi bedre resultater. En studie fra 2014 [5] sammenlignet resultatene til elever som tok forelesningsnotater for hånd, med resultatene til elever som tok notater på en bærbar datamaskin. Da elevenes kunnskap om informasjonen skulle testes, fikk de anledning til å lese gjennom notatene sine i 10 minutter før testen. «De som tok notater for hånd, gjorde det bedre på både faktaspørsmål og konseptuelle spørsmål.»

Forfatterne av studien konkluderte med følgende: «Bruk av bærbar datamaskin kan påvirke prestasjonene på pedagogiske vurderinger negativt, selv – eller kanskje særlig – når datamaskinen brukes til sitt tiltenkte formål, nemlig å gjøre det enklere å ta notater … Av den grunn bør bruk av bærbare datamaskiner i klasserommet møtes med en sunn dose forsiktighet. Til tross for den økende populariteten kan bærbare datamaskiner gjøre mer skade enn nytte i klasserommet.»

En av de mest merkbare forskjellene mellom å lese trykt materiale og å lese på en skjerm, er distraksjonene. Når vi leser på en skjerm, er vi oftere enn ikke koblet til andre tjenester, som bringer med seg popup-vinduer og varsler fra sosiale medier, e-poster og tekstmeldinger. Alt dette avleder oppmerksomheten vår og bryter konsentrasjonen. Selv på skoler kan dette være et problem, avhengig av skolens regler – særlig når teknologivante elever vet hvordan de kan omgå brannmurer og andre begrensninger.

Digitale kontra papirbaserte materialer: Psykisk helse

Det er økende bekymring for hvilken innvirkning digitale enheter har på den psykiske helsen, blant annet i form av økt forekomst av angst og depresjon. Når elever nå bruker enheter både på skolen og utenfor skolen, får de liten pause fra den konstante stimuleringen de gir. Papirbaserte læringsmaterialer gir ikke bare kognitive fordeler, men også et sårt tiltrengt avbrekk fra den digitale verdenen.

En studie utført av forskere ved University of Washington viste at elever som brukte papirbaserte planleggere, hadde mindre sannsynlighet for å oppleve symptomer på angst og depresjon enn de som brukte digitale planleggere. Studien, som ble publisert i 2017, omfattet 264 studenter på grunnutdanningen som tilfeldig ble tildelt enten en papirbasert eller en digital planlegger. Forskerne fant at studentene som brukte den papirbaserte planleggeren, rapporterte lavere nivåer av angst og depresjon enn de som brukte den digitale planleggeren.

Den negative effekten av digitale enheter begrenser seg ikke til bruken av dem på dagtid. Det blå lyset disse enhetene avgir, påvirker også hvor godt vi sover. En studie utført av forskere ved University of California, Los Angeles, viste at de som leste på et nettbrett, brukte lengre tid på å sovne, hadde mindre REM-søvn og følte seg mindre uthvilt om morgenen enn de som leste en papirbok.[6]

Dårlig søvnkvalitet kan føre med seg en rekke negative helsemessige konsekvenser. I tillegg til den effekten dårlig søvn har på den psykiske helsen, øker den også risikoen for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Konklusjon

Ovenfor har vi bare nevnt noen få eksempler fra en stadig større mengde forskning som tyder på at fjerningen av papirbaserte læringsmaterialer kan være skadelig for elevenes evne til å lære og huske informasjon, så vel som for deres generelle velvære.

Sammenlignet med menneskets bruk av papir som pedagogisk medium er digitale og nettbaserte verktøy fortsatt på et svært tidlig stadium, og det gjenstår mye forskning på hvilken innvirkning de har på livene våre – både positiv og negativ. Derfor må vi stille spørsmål ved hvor raskt overgangen fra papirbaserte til digitale og nettbaserte læringsmaterialer skjer, og om den bør fortsette.