Fra det eskalerende problemet med elektronisk avfall til det økende karbonavtrykket fra datasentre ser vi nærmere på hvilken innvirkning den digitale omstillingen har på planeten.
Et spørsmål: Hvor mange gamle, ubrukte telefoner og enheter har du hjemme? Ifølge en undersøkelse utført av Royal Society of Chemistry har 45 % av husholdningene mellom to og fem elektroniske enheter liggende ubrukt i skuffer og esker, og de fleste har ingen planer om å resirkulere dem.
Det mange ikke innser, er at selv om disse dingsene kanskje ikke har særlig stor økonomisk verdi for eieren, har de stor verdi for miljøet fordi de inneholder en rekke edelmetaller som må utvinnes for å lage nye enheter – gruvedrift som har stor innvirkning på miljøet.
«Disse enhetene inneholder mange viktige ressurser som kan brukes i produksjonen av nye elektroniske enheter eller annet utstyr, som vindturbiner, batterier til elbiler eller solcellepaneler», sa Magdalena Charytanowicz i International Waste Electrical and Electronic Equipment (WEEE) Forum. «Alle disse er avgjørende for den grønne, digitale omstillingen til lavutslippssamfunn.»
Mørke data
Den enorme mengden elektronisk avfall er bare én av de miljømessige utfordringene knyttet til digitale medier. Et annet viktig problem er den eksponentielle økningen i «mørke data» – bilder, filer og dokumenter som lagres i datasentre over hele verden, uten at de noen gang blir sett eller brukt igjen.
Når datalagring er lett tilgjengelig og enten gratis eller svært billig, vil mange virksomheter og privatpersoner ganske enkelt beholde alt. Det finnes store mengder overflødige filer der ute – enten det er presentasjoner som aldri skal brukes igjen, identiske bilder og videoer som lagres automatisk i iCloud, eller uønskede data som genereres av industrielle sensorer. Ifølge rapporten State of Dark Data fra TRUE Global Research er 55 % av dataene i en typisk organisasjon mørke, og en tredjedel av organisasjonene har mer enn 75 % mørke data.
Problemet er mengden energi som kreves for å lagre all denne informasjonen. Ifølge en rapport fra The Shift Project står karbonavtrykket fra dingsene våre, internett og systemene som støtter dem, for nesten 4 % av verdens klimagassutslipp – omtrent like mye som flyindustrien står for. Utslippene forventes å dobles innen 2025.
«Det myndighetene hittil ikke har tatt for seg, er digitaliseringens karbonavtrykk», sier Tom Jackson, professor i informasjons- og kunnskapsforvaltning ved Loughborough University. «Det er som med isfjellanalogien: Det finnes store forurensere som ligger på toppen av isfjellet, men skjult under overflaten finnes det noen store problemer som vi ennå ikke ser.»
Og mengden data som genereres, ser absolutt ikke ut til å avta. I 2022 forventes verden å generere 97 zettabyte (97 billioner gigabyte) med data. Innen 2025 kan dette nesten dobles til 181 zettabyte. Det er vanskelig å forestille seg slike tall, så tenk på størrelsen på en bygning som kan romme så store datamengder. Range International Information Group ligger i Langfang i Kina og er verdens største datasenter. Det dekker 6,3 millioner kvadratfot, noe som tilsvarer 110 fotballbaner.
Den nye plasten
Enten du har ansvaret for en hel virksomhets digitale fotavtrykk eller bare ditt eget, er det flere ting du kan gjøre. Som organisasjon er første steg å forstå hvor mye data virksomheten behandler og lagrer. Tenk deretter over hvordan virksomheten bruker kunnskap, og vurder hvordan dere kan ta vare på viktig informasjon uten at medarbeiderne stadig må slå den opp.
På et personlig plan kan du bruke litt tid på å gå gjennom bilder og videoer som er lagret i iCloud eller Google Images, og slette dem du ikke vil beholde. Endre også innstillingene på telefonen slik at alle bilder du tar eller mottar, ikke automatisk lagres i Cloud. Når du har gjort alt dette, samler du sammen alle gamle telefoner og enheter i huset og leverer dem til den lokale gjenvinningsstasjonen. Sørg for å sikkerhetskopiere eventuell lagret informasjon, bilder eller videoer før du tilbakestiller enhetene til fabrikkinnstillingene.
«Vi må tenke nytt om mengden data vi genererer som samfunn», sier Tom Jackson. «Vi må tenke på det på samme måte som vi har tenkt på plast: Trenger vi virkelig alle disse appene og enhetene som genererer og lagrer alle disse dataene?»
American Latina
Brazil
Czech
Finnish
France
Germany
Italy
Norway
North America
Polish
Portugal
South Africa
Swedish
Spanish
United Kingdom 






