En sammenligning av karbonavtrykk

Innsendt av:

oktober 18, 2023

Trykte og digitale medier har ulik miljøpåvirkning. Selv om selskaper hevder at digital kommunikasjon er mer skånsom mot planeten, forteller de faktiske forholdene en annen historie.

De siste årene har karbonavtrykket fra elektronisk avfall og veksten i mørke data økt i takt med den stadig mer bærekraftige trykkindustrien. Likevel ber alle fra banker og advokater til energiselskaper og helsepersonell daglig folk om å gå over til utelukkende digital kommunikasjon, med den misforståtte begrunnelsen at dette bidrar til å gagne miljøet. Men når den digitale dataskyen vokser eksponentielt, hvor lenge kan de holde fast ved denne utdaterte tankegangen?

En løsning, ikke et problem

Ifølge forkjemperne for den digitale revolusjonen som slo gjennom rundt årtusenskiftet, var utfasing av trykt kommunikasjon ikke bare en mer effektiv og praktisk måte å drive virksomheter på, markedsføre produkter og leve hverdagslivet på, men også en grønnere løsning. Men et par tiår senere finnes det gode argumenter for at trykk er en viktig del av klimaløsningen.

Mellom 1990 og 2019 reduserte papirindustrien karbonutslippene sine med 48 %¹, og den er Europas største enkeltbruker og -produsent av fornybar energi, med 62 % av det primære energiforbruket fra fornybare kilder.²

Papir-, masse- og trykksektoren er nå blant industriene med lavest utslipp av klimagasser og står for 0,8 % av Europas utslipp.³ Samtidig blir 93 % av vannet som brukes i den europeiske papirindustrien, ført tilbake etter bruk og rensing.⁴

I 2022 fant The Confederation of European Paper Industries (CEPI) at 71,4 % av europeisk papir og kartong ble resirkulert – det tredje året på rad hvor dette tallet oversteg 70 %.⁵ Samtidig har Europas skogkledde landareal økt med 9 %⁶, og Forest Europe rapporterer at «volumet av trevirke og mengden karbon lagret i biomassen i Europas skoger har økt med 50 %».⁷

Det voksende digitale fjellet

Mike Berners-Lee var en av de første som gjorde oss oppmerksomme på noen ubehagelige sannheter om digital kommunikasjon i boken The Carbon Footprint Of Everything fra 2010. Han beregnet at en vanlig e-post har et karbonavtrykk på opptil 26 g CO₂ – et tall som kan øke til 50 g når vedlegg legges til.⁹

Trykksaker blir også i større grad ansvarlig resirkulert, i stedet for å kreve stadig mer avansert maskinvare for å håndtere dem. Mye av denne maskinvaren gjør tidligere versjoner av de elektroniske enhetene dine utdaterte og bidrar ytterligere til verdens problemer med elektronisk avfall.

På verdensbasis anslås det at bare 17,4 % av elektronisk avfall resirkuleres i dag.¹⁰ I fjor anslo EY, en tankesmie for bærekraft i næringslivet i Europa, at digitalisering allerede står for 4 % av klimagassutslippene (GHG)¹¹ – sammenlignet med 0,8 % som kan knyttes til trykk- og papirsektoren.¹²

Ifølge en rapport fra Loughborough University’s Business School tidligere i år står datasentre for mellom 2,5 og 3,7 % av all menneskeskapt CO₂ – mer enn hele luftfartsindustrien (2,1 %).¹³

Skyens mørke side

Et presserende problem er veksten i «mørke data». Mer enn halvparten¹⁵ av de digitale dataene virksomheter genererer, samles inn, behandles og lagres for engangsbruk, og slettes deretter aldri. Enten det dreier seg om lignende versjoner av de samme bildene vi tar med telefonene våre, utdaterte regneark eller hurtigbuffere med data fra gamle enheter eller nettverk, fortsetter de å hope seg opp mens datasentre – og planeten – utsettes for stadig større belastning.

Når mengden digitale data dobles annethvert år¹⁶, blir dette problemet raskt verre. Samtidig er kassert digital maskinvare et økende problem. WEEE (Waste from Electrical and Electronic Equipment)-forumet anslo at 5,3 milliarder mobiltelefoner ville bli kastet i 2022¹⁷, mens ytterligere milliarder ble hamstret eller lå ubrukte og utdaterte i skuffer og på loft. De fant at 45 % av husholdningene har mellom to og fem elektroniske enheter liggende ubrukt, og at bare et mindretall planlegger å resirkulere dem.¹⁸

«Disse enhetene inneholder mange viktige ressurser som kan brukes i produksjonen av nye elektroniske enheter eller annet utstyr, som vindturbiner, batterier til elbiler eller solcellepaneler», sa WEEEs Magdalena Charytanowicz. «Alle disse er avgjørende for den grønne, digitale overgangen til lavkarbonsamfunn.»

Så neste gang du får høre at en virksomhet du har kontakt med, «går over til papirløs drift», kan det være verdt å spørre: «Hvorfor?».

Kilder: