Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag – forskning viser at undervisning med trykt materiale er best

I forbindelse med Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag ser vi nærmere på fordelene ved undervisning med trykt materiale.

Når elever og studenter i alle aldre vender tilbake til klasserom og forelesningssaler over hele landet, har debatten om hvorvidt trykte eller digitale medier er best i undervisningen, blitt stadig større. I løpet av det siste tiåret har mange skoler, høyskoler og universiteter økt mengden nettbasert innhold for elevene og studentene sine, en utvikling som ble forsterket av pandemien. Men etter hvert som flere og flere studier viser at trykt materiale gir bedre forståelse og hukommelse, foretrekker mange skoler, lærere og elever og studenter tydelig penn og papir.

Denne preferansen ble nylig tydeliggjort da Sveriges skoleminister besluttet å flytte barna bort fra nettbrett og andre digitale enheter i klasserommet, og i stedet la dem lese trykte bøker og skrive for hånd med penn og papir. Den svenske regjeringen planlegger å gå enda lenger og avslutte digital læring fullstendig for barn under seks år.

I en uttalelse om landets tidligere nasjonale digitaliseringsstrategi sa Sveriges Karolinska Institute: «Det finnes klare vitenskapelige bevis for at digitale verktøy svekker, snarere enn styrker, elevenes læring. Vi mener fokuset bør rettes tilbake mot å tilegne seg kunnskap gjennom trykte lærebøker og lærernes kompetanse, fremfor å tilegne seg kunnskap hovedsakelig fra fritt tilgjengelige digitale kilder som ikke er kontrollert med tanke på nøyaktighet.»

Argumentene for papirbasert læring

Den svenske regjeringens satsing på trykt materiale har et omfattende forskningsgrunnlag. I 2018 undersøkte forskere i Israel og Spania 54 studier som omfattet mer enn 171 000 lesere, og som sammenlignet lesing av digital og trykt tekst. De fant at forståelsen gjennomgående var bedre når folk leste trykte tekster, sammenlignet med digitale tekster.¹

På samme måte viste en studie som omfattet millioner av elever på videregående nivå i de 36 landene i Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD), at de som brukte datamaskiner mye på skolen, «gjør det langt dårligere i de fleste læringsresultater». Den samme studien viste også at elever på fjerde trinn (9–10 år) «som brukte nettbrett i alle eller nesten alle timene sine, i gjennomsnitt hadde leseresultater som var 14 poeng lavere enn hos dem som aldri brukte nettbrett – en forskjell som tilsvarer et helt klassetrinn».²

Det er også dokumentert at det gir bedre resultater å skrive på papir enn å skrive på tastatur. I en studie fra 2014 sammenlignet man resultatene til studenter som tok forelesningsnotater for hånd, med dem som tok notater på en bærbar datamaskin. Da studentene skulle testes i kunnskapen om informasjonen, fikk de lese gjennom notatene sine i ti minutter før testen. «De som skrev notater for hånd, presterte bedre både på faktaspørsmål og begrepsspørsmål.»³

Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag

Mens debatten om trykt kontra digitalt fortsetter, har millioner av unge mennesker ganske enkelt ikke mulighet til å velge hvilke medier de skal bruke i læringen. Hvert år setter Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag søkelyset på betydningen av lese- og skriveferdigheter og læring. Dagen markeres i september hvert år siden lanseringen i 1967. Temaet for årets Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag er «Å fremme lese- og skriveferdigheter for en verden i endring: Å bygge grunnlaget for bærekraftige og fredelige samfunn», med fokus på å nå bærekraftsmål 4 om utdanning og livslang læring.

Lese- og skriveferdigheter er fortsatt en utfordring over hele verden. Mer enn 244 millioner barn og unge mellom 6 og 18 år går ikke på skole⁴, mens 763 millioner unge og voksne over 15 år mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter.⁵ Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag har som mål å forbedre disse tallene og understreker betydningen av å bygge mer inkluderende, fredelige og bærekraftige samfunn gjennom en konferanse i Paris, en litteraturprisutdeling og en rekke lokale arrangementer rundt om i verden.

«Hvis lese- og skriveferdigheter er en seier for menneskeheten, er det en skjør seier», sa Audrey Azoulay, generaldirektør i UNESCO. «Det er alltid mulig å gå tilbake. La denne Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag være en påminnelse om dette og en anledning til å hedre alle som arbeider for å gjøre lese- og skriveferdigheter for alle til en realitet, ikke bare et mål.»

Hvis du vil ha mer informasjon om Internasjonal lese- og skriveferdighetsdag, kan du gå til www.unesco.org/en/articles/international-literacy-day-2023

Kilder:

1. Don’t throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension, Delgado, Vargas, Ackerman, Salmeron, 2018
2. Students, Computers and Learning: Making the Connection, OECD, 2015
3. The Pen Is Mightier Than the Keyboard: Advantages of Longhand Over Laptop Note Taking, Mueller, Oppenheimer, 2014
4. Global Monitoring Report Team and UNESCO Institute for Statistics (2022)
5. UNESCO, International Literacy Day, 2023