Mister vi evnen til å lese i dybden?

Innsendt av:

februar 21, 2024

Ifølge ny forskning er svaret ja. Bekymringen for at vi skal miste denne grunnleggende ferdigheten, er størst når det gjelder barn som går fra «å lære å lese» til «å lese for å lære», vanligvis rundt ni- eller tiårsalderen.[1]

I en nylig artikkel i avisen The Guardian[2] viser den amerikanske journalisten John R MacArthur til den siste undersøkelsen fra det amerikanske utdanningsdepartementet, som «viste at tekstforståelsen blant 13-åringer hadde gått ned med gjennomsnittlig fire poeng siden det covid-påvirkede skoleåret 2019–2020, og enda mer alarmerende at den gjennomsnittlige nedgangen var på sju poeng sammenlignet med tallet fra 2012. Resultatene for elevene som presterte svakest, falt under lesenivået som ble registrert i 1971, da den første nasjonale undersøkelsen ble gjennomført.»

Han påpeker at Covid-19 og nedstengningene under pandemien, da undervisningen ble tvunget over på nett, i stor grad får skylden for nedgangen, men at det har vært «påfallende lite diskusjon» om den «opplyste skjermen som viser pikselert tekst i stedet for en trykt eller fotokopiert tekst», som de fleste barn brukte til lesing lenge før 2020.

Problemet med å lese digital tekst

Sammenlignet med å lese trykt tekst byr det å lese digital tekst på en rekke utfordringer. Ikke minst gjelder dette egenskapene ved de digitale enhetene vi bruker, og den enkle tilgangen de gir til en rekke distraksjoner. Men det handler også om hvordan vi leser digitale tekster, noe som gjerne innebærer at vi skroller og skumleser, enten det dreier seg om en tekstmelding fra en venn, en nettartikkel eller en viktig læringsressurs fra en lærer.

Som vi har omtalt i en tidligere artikkel, finnes det stadig mer forskning på virkningen av å lese digitale tekster sammenlignet med trykte tekster, og den viser at papir og trykk vinner hver gang.

I artikkelen fremhever MacArthur den nyeste studien som avdekker de negative konsekvensene av å lese digitale tekster fremfor trykte tekster.

Studien, som ble gjennomført av et team nevrovitenskapsforskere ledet av Dr Karen Froud ved Teachers College ved Columbia University i USA, omfattet 59 barn i alderen 10 til 12 år. Barna ble bedt om å lese originaltekster på papir og skjerm. Forskerne fant at deltakerne leste mer i dybden når de leste en tekst på papir, sammenlignet med lesing på skjerm, der «overflatisk lesing ble observert».

Hva er dybdelesing?

Før digitale tekster kom til, ville det meste av lesingen i større eller mindre grad ha vært dybdelesing.

Dybdelesing handler ikke bare om å lære hva teksten sier, men også om å forstå hva den betyr. Det krever konsentrasjon, noe som innebærer at man ikke blir distrahert – og det kan være vanskelig å oppnå i en stadig mer digitalisert verden.

Å lese i dybden er en utfordring for de fleste av oss i dag, også for dem som vokste opp før alt det digitale kom. Men for barn som lærer på skolen, der digital tekst har blitt stadig mer vanlig de siste årene, gir dette grunn til alvorlig bekymring.

I artikkelen «The Importance of Deep Reading» fra 2009 fremhevet forskeren, læreren og forkjemperen for barn og leseferdighet over hele verden, Maryanne Wolf, og forfatteren av «Learning to Read in A Digital World», Mirit Barzillai, utfordringene barn står overfor når det gjelder dybdelesing:

«Med dybdelesing mener vi en rekke sofistikerte prosesser som fremmer forståelse, og som omfatter slutnings- og deduktiv tenkning, evne til å se analogier, kritisk analyse, refleksjon og innsikt. Den erfarne leseren trenger millisekunder på å gjennomføre disse prosessene, mens det unge hjernen trenger flere år på å utvikle dem. Begge disse avgjørende tidsdimensjonene er potensielt truet av den digitale kulturens gjennomgripende vektlegging av umiddelbarhet, informasjonsmengde og et mediedrevet kognitivt tankesett som omfavner hurtighet og kan motvirke ettertanke, både i lesingen og tenkningen vår.»[4]

Hvis leseprøvene blant barn i USA og Sverige er noen indikasjon, er Wolfs og Barzillais bekymringer nå i ferd med å bli virkelighet. Det finnes imidlertid tiltak som kan iverksettes – og som allerede iverksettes – for å motvirke den digitale verdens skadelige innvirkning på lesing.

Gjeninnføring av papirbaserte tekster i skolen

I Sverige, etter en «hyperdigitalisert tilnærming til utdanning», tar skolene i landet nå grep for å gjeninnføre fokus på trykte bøker, stille lesestunder og håndskriftøvelser.

Tiltaket kommer etter en nedgang i barns tekstforståelse som ligner den man har sett i USA. En internasjonal undersøkelse viste at lesenivået blant svenske elever på fjerde trinn, rundt ni år gamle, falt fra et gjennomsnitt på 555 i 2016 til 544 i 2021.[5]

Betydningen av trykte bøker hjemme

Selv om foreldre ikke alltid kan kontrollere eller åpent påvirke skolens bruk av digitale ressurser fremfor papir, kan de påvirke hva som skjer hjemme. Wolf understreker hvor viktig foreldrenes rolle er når det gjelder å oppmuntre til lesing av trykte bøker hjemme, slik at dette blir en like stor del av barnas hverdag som det digitale, og bidrar til å utvikle det Wolf kaller «bi-literal»-ferdigheter.[6]

65 % av forbrukerne foretrekker trykksaker

Når de får velge, foretrekker de fleste forbrukere å lese trykt tekst. En undersøkelse fra 2023 utført av Two Sides viste at 65 % av europeiske forbrukere foretrekker å lese trykte bøker, og at 52 % mener barn lærer mer når de leser trykt materiale sammenlignet med digitalt materiale (bare 16 % er uenige). Ytterligere 45 % var enige i at de forstår historien bedre når de leser nyheter på trykk fremfor på nett.

Konklusjon: Trykt tekst er best for læring

Den stadig voksende forskningen på forskjellene mellom å lese trykt og digital tekst, tegner et stadig tydeligere bilde av at trykt tekst er best når det gjelder læring.

I artikkelen sin i The Guardian siterer MacArthur Froud og teamet hennes, som «selv om de nøler med å komme med bastante anbefalinger for undervisningspraksis og læreplaner, uttaler: «Vi mener at resultatene fra denne studien gir grunnlag for at også vi bør bidra … ved å foreslå at vi ikke bør kaste de trykte bøkene ennå, siden vi i utvalget vårt kunne observere en fordel når det gjelder dybden i bearbeidingen ved lesing fra trykk.»