DMA-artikkel: Feil i avfallssorteringen, trykksaker og Wishcycling

Vi ønsker alle å gjøre det riktige når det gjelder resirkulering, ikke sant? Hvis du leser dette, er det sannsynlig at du tilhører de 90 prosentene av britiske forbrukere som, da de ble spurt av Recycle Now, oppga at de resirkulerer husholdningsavfall, inkludert trykksaker, daglig eller flere ganger i uken.

Du kan slutte å lese nå hvis du tilhører de 4 prosentene som sier at de aldri resirkulerer.

Der jeg bor, har vi fire avfallsbeholdere utenfor huset. Det er en hel festival av beholdere. Én har blått lokk for resirkulering, én har brunt lokk for hageavfall, én har en liten grønn bøtte for matavfall, og én har svart lokk for restavfall til deponi. Beholderen for deponiavfall er smalere enn de blå og brune, antakelig for å oppmuntre oss til å resirkulere mer. Som husholdning liker vi å tro at vi er flinke til å resirkulere, men som de fleste av oss gjør vi det sannsynligvis ofte feil.

Britiske forbrukere gjør to feil når det gjelder resirkulering. Den ene er å legge ting i resirkuleringsbeholderen som ikke kan resirkuleres, og den andre er å ikke resirkulere ting som faktisk kan resirkuleres.

Det første fenomenet har et eget navn – Wishcycling.

«Wishcycling» er vanlig for papirprodukter når forbrukere er usikre på om en gjenstand kan resirkuleres, og velger å legge den i resirkuleringsbeholderen i håp om at den kanskje kan behandles. Vi skulle ønske at den kunne resirkuleres, men det kan den ikke. Faren er at en «forurenset» resirkuleringsbeholder ikke blir tømt, eller at alt innholdet ender på et deponi fordi det blir for kostbart og tidkrevende for renovasjonsselskapet å sortere det manuelt.

Så hva bør vi se etter når vi resirkulerer trykksaker, papir og papp?

For det første avhenger det av hvor du bor. Forvirrende nok har lokale myndigheter ulike regler rundt om i landet. Det er imidlertid stadig større enighet om at reglene bør være de samme overalt, uansett hvor du bor. Stordriftsfordeler innebærer at det ville vært langt bedre om alle kommuner fulgte de samme reglene – i tillegg kunne man gjennomføre nasjonale informasjonskampanjer med et tydelig budskap.

Generelt er dette papir- og pappproduktene som kan og ikke kan resirkuleres gjennom henteordningen.

Det verst tenkelige utfallet av Wishcycling er at ikke bare alt innholdet i resirkuleringsbeholderen din (i mitt tilfelle den blå) ender på et deponi, men at også alt innholdet i renovasjonsbilen kan gjøre det.

Mange lokale myndigheter sender ut klistremerker som kan festes på avfallsbeholderne, som en enkel påminnelse om hvilke papir- og trykksaker som skal i hvilken beholder.

Som med alt annet er opplæring avgjørende. Det er vårt ansvar som miljøbevisste forbrukere å undersøke før vi resirkulerer. I noen land får forbrukere som driver med Wishcycling eller sorterer feil, store bøter. Andre steder får de et stort skamklistremerke på avfallsbeholderen, slik at alle naboene kan se det.

Den britiske organisasjonen Recycle Now leder an i kampen mot den utbredte forvirringen i Storbritannia ved å forsøke å standardisere rådene i hele landet og forenkle budskapet.

La oss se på hvordan andre som resirkulerer rundt om i verden, håndterer dette problemet.

USA

I noen delstater får du en merkelapp på beholderen hvis du sorterer feil. Renovasjonsselskapet fester en merkelapp på avfallet ditt ved veikanten, delvis for å avskrekke, men også med informasjon om hva som kan og ikke kan resirkuleres. Interessant nok har USA en av verdens laveste resirkuleringsgrader for husholdningsavfall, på omtrent 32 prosent!

Tyskland

Tyskland har en av verdens høyeste resirkuleringsgrader for husholdningsavfall. Her finnes et «Green Dot»-system der produsentene av trykksakene er de som betaler for resirkuleringen – ordningen har derfor god finansiering. De fleste tyske husholdninger har god forståelse av hva som kan og ikke kan resirkuleres.

Australia

I likhet med USA har Australia problemer med Wishcycling og følgevirkningen av at forurensede beholdere ikke blir tømt, men blir stående med en informasjonslapp festet på.

Japan

Japanerne er foregangseksempler når det gjelder dette problemet. Innbyggere og virksomheter må sortere avfallet i flere kategorier for å gjøre resirkulering og behandling enklere. Etterlevelsen er usedvanlig høy, og bøtene er astronomiske hvis man sorterer feil. Japansk kultur avskyr også forsøpling og rot, noe som i stor grad bidrar til et velfungerende system og høye resirkuleringsgrader.

Sverige

Sverige er kjent for sine effektive systemer for avfallshåndtering, med omfattende programmer for resirkulering og energigjenvinning fra avfall. Den svenske regjeringen oppmuntrer produsenter til å lage resirkulerbare og miljøvennlige produkter. Informasjonskampanjer rettet mot allmennheten gjennomføres jevnlig, med mål om å redusere Wishcycling ved å informere innbyggerne om riktig sortering.

Vi kunne gjort det samme som Japan og Sverige hvis reglene i Storbritannia ble standardisert og budsjettet ble brukt på et opplæringsprogram. Britiske forbrukere ser at de store supermarkedene bruker mindre emballasje. Kampanjene som gjennomføres av Recycle Now, forsøker å skape klarhet i situasjonen. Likevel ligger denne suksessen hos den enkelte forbruker, som må stoppe opp og tenke litt mer når det gjelder avfall, trykksaker, papir og resirkulering generelt.

Skrevet av Chris Rothwell, The Letterbox Consultancy, for DMA-nettstedet.